Therese Myran, f. 1973, er billedkunstner i Trondheim. Hun regnes som en ekspressiv kunstner. Therese har bakgrunn innenfor realfag, språk, kunst og grafisk design. kanskje er det nettopp derfor hun gjerne formidler sin egen søken etter mennesket og skaperverket som væren og eksistens.
Gjennom komposisjon, fargevalg, motiv og titler henvender verkene seg direkte til publikum, og i skjæringspunktet mellom abstrakt og figurativt stiller hun spørsmål, provoserer til handling og utfordrer til nærhet. Selv sier hun at hun maler glimt av liv mellom to evigheter.
Therese Myran er en energisk og motiverende kvinne både i uttrykk og væremåte. Det er rett og slett magisk å være i hennes selskap! Myran har et ekstremt spennende og billedlig språk både på lerret og verbalt, hennes verden er en fryd å ta del i.
Terese Myran er en odelsjente fra Leksvika men er bosatt og arbeider i Trondheim og omtaler seg selv som ruralurban schizofrenisk. Med en allsidig bakgrunn innen realfag, språk kunst og håndverk samt grafisk design har hun opparbeidet seg en formidlingsevne som i ytterste konsekvens gir et blikk på selve livet. Therese Myran har siden 2011 arbeidet som fulltids billedkunstner og hun har selv uttalt at hennes arbeider er summen av liv, de erfaringer og valg hun har tatt. Livet har satt sine spor og igjen fått liv på lerret og andre medier hun bruker. Hun er en allsidig billedkunstner også når det gjelder materialbruk og eksperimenterer både med akvarell, maleri, tegning, digitale trykk og ikke minst garn. Hun har blitt stoffavhengig under koronapandemien da hun ble tvunget til å være hjemme som fangevokter, hotelldirektør og hjelpelærer til hjemmestuderende julezombieungdommer. Abstinensen etter å kreere og savnet av atelié førte til at garnnøstene ble hentet frem og tekstilkunst ble produsert. Som betrakter kan man understreke at det var utrolig heldig! En rekke fantastiske verk er nå produsert, kombinasjoner av tekstil og maleri, taktile beundringsverdige verk vi håper å se på Kunst og kaos i løpet av året. En tidkrevende teknikk, men også svert givende for kunstneren selv.
«Mitt særdeles utålmodige hjerte sprenger små blodkar hver dag i frustrasjon over det tidkrevende arbeidet det er å sette ned streker i form av små nålestikk, samtidig som jeg også føler meg hjemme med alt dette garnet buktende rundt sentrum i mitt kunstunivers. Når jeg sitter slik, krumbøyd over tekstilarbeidene, er det også som om blodet gjennom generasjoner renner raskere gjennom årene mine, og jeg minnes alle mine formødre som satt og vevde på loftet over meg, knøt tepper de bredte under føttene mine, og heklet strikket nupereller broderte alt fra praktiske ullbukser til bunader opp gjennom hele min oppvekst. Men har jeg tatt en kuvending og forlatt maleriet? Nei. Når jeg nå eksperimenterer med all denne nye materialiteten forener jeg også den (historisk) mannlige maleverden med dette (fortsatt historiske) kvinnelige skaperrommet, og det er som om likt når jeg bygger bro mellom høyre og venstre hjernehalvdel finner et hele som er enda større enn det var før. Det er en stor ro i det, å bygge en bro.» (theresemyran.no)
Therese Myrans verk uttrykker kontraster i en ekspressiv verden mellom det abstrakte og det figurative. Gjennom komposisjon, fargevalg, motiv og titler henvender verkene seg direkte til publikum. De stiller spørsmål, provoserer til handling og utfordrer til nærhet. Selv har hun uttalt at hun maler glimt av liv mellom to evigheter. Uttrykket spenner seg fra sårbare, skisseaktige i akvarell og blyant i skarp kontrast til spraylakk og oljemaling. Designeren og matematikerens stramhet i møte med den frodige og frie formingslærer og odelsjenta. Bak alt ligger hennes undring og beundring over naturens underverk, en evig kilde til både stille glede og følelsen av sårbarhet. Hun er opptatt av det evige. Kosmos. Totaliteten av det som er, men også mellommenneskelige relasjoner. En slags dualitet. Bildene er glimt av virkelighet ? både den vi erfarer og sanser rent fysisk, og den subjektive som skjer på innsiden av oss selv. Og noen ganger i treffningspunktet mellom de to. Hun erkjenner at vi er en del av noe større enn oss selv.
Therese Myran bringer gjennom kunsten en virkelighet der menneskene og naturen er sammensveiset, en indre følelse som vekker liv. Kunstner er noe hun er, et behov for å uttrykke seg, noe dypt i henne som må ut, noe som krever å bli visuelt. Hun har ikke noe valg, hun bare må kreere!
