Handlekurven er tom

Subtotal: 0,-

 

Konrad Galaaen

Når Porsgrunds Porselænsfarik skal trekke frem sine sentrale designere, er Konrad Galaaen en selvfølge å hedre. Hans designperler er mange og med stor bredde, men har en tydelig signatur. Mye av hans produksjon er dessverre vanskelig å få ervervet i dag, men på bruktmarkedet skifter Konrad Galaaens verk stadig eiere, i små og stor skala. Konrad Galaaen ble en av Norges fremste keramikere.

Konrad Galaaen ble født i 1923 i Galåen, rett utenfor Røros. Her vokste han opp som eldste sønn i en søskenflokk på fire. Selv om Konrad var den eldste kom det aldri på tale å ta over gården på odel. Han vokste opp med sterk astma, noe som gjorde at han til tider hadde god tid i sykesengen og tok tegneark og blyanten flittig i bruk. Ønsket om å bli kunstner spiret i ung alder og det ble tegnet både tidlig og sent, etter hvert også med fargestifter og akvarell.

Hans brennende ønske om å utdanne seg til kunstner førte han til malerklassen ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i Oslo i 1943. Her startet en begivenhetsrik tid for Konrad. Mulighetene for de store kunstopplevelsene var overveldende, i Oslo fikk han endelig sett flere av sine favorittverk av ulike kunstnere. Edvard Munchs «Skrik», Ludvik Karstens «Det blå kjøkken» og hans favorittmaleri «Vinternatt i Rondane av Harald Sohlberg. Nasjonalgalleriet ble som et annet hjem for Konrad Galaaen.

Studietiden ble også en stor omveltning i hans sosiale liv. Fra et stillferdig og noe isolert liv i Galåen til et yrende og hektisk studentliv. Her møtte han også kunstneren Ludvig Eikaas som en tid ble hans romkamerat og en venn for livet. I 1946 avsluttet Konrad Galaaen sin utdannelse på malerlinjen med diplom. Skolens rektor Jacob Prytz, hadde fulgt Konrad med stor interesse og anbefalte og fikk han inn på keramikklinjen ved skolen. Dette året inviterte Porsgrund Porselænsfabrikk keramikklinjen til en konkurranse om et nytt porselensprodukt som kunne egne seg til serieproduksjon. Denne konkurranse ble vunnet av Konrad Galaaen og etter endt studietid fikk han tilbud om jobb som designer på Porsgrund Porselænsfabrikk.

Å få fast jobb som keramiker er ikke mange unnet, Konrad var utrolig heldig som fikk muligheten. Trolig var nok ikke dette bare lett å takke ja til, da jobben innebar mye serieproduksjon og målet om at fabrikken måtte tjene penger ga en begrensning i ett ungt kunstnersinn. 1. august 1947, 24 år gammel tiltrådte Konrad Galaaen sin stilling og ble værende i hele 43 år. Han forble på Porsgrunds Porselænsfabrikk i hele sitt yrkesaktive liv, en jobb han trivdes meget godt i, mye grunnet hans muligheter for å utøve sin kreativitet og det store ansvar og tillitten han fikk.

 

Produksjon og kreativitet

Det var det non-figurative som stod Konrad Galaaens hjerte nærmest. Han likte å eksperimentere og lage selvstendige verk. Dette kan man jo tenke seg skulle bli vanskelig ved en fast ansettelse hos en kommersiell virksomhet. Men på Porsgrunn Porselensfabrikk var det Jacob Aall Møller som var direktør, og denne direktøren med sin juridiske utdannelse, var ekstremt opptatt av kunst og kultur.

Han spilte cello i Porsgrunn Muikkforenings orkester og var en habil akvarellmaler. Han var årsaken til en kunstnerisk oppblomstring ved fabrikken i etterkrigstiden. Selv om Konrad elsket å eksperimentere, tok han sitt arbeid svert alvorlig og hadde høy arbeidsmoral, det er ikke riktig å bare gjøre det man selv vil når man er ansatt, var Konrads holdning.

  

Brukskunstner og dekorasjonsfliser

På slutten av seksti-tallet fikk Konrad Galaaen en egen avdeling ved fabrikken; Studio Galaaen. Et stort og lyst atelier, høyt og med fin utsikt til alle kanter. Porsgrunn porselensfabrikk prøvde seg på nye felt i denne perioden og dekorasjonsfliser ble en retning som var uvant for de fleste norske hjem. Utviklingen av dekorasjonsfliser skjedde med Konrad Galaaen som den sentrale aktøren i den kunstneriske utformingen og mange nye bruksområder og ulike dekorative uttrykk ble designet.

I flere andre land var det vanlig med dekorfliser i det privat hjem, og med produksjonene fra Porsgrunn viste det seg at det ble et populært produkt også i Norge. Det ble faktisk så populært at det ble vanskelig å dekke etterspørselen. Disse ble solgt i «løs vekt» og ble benyttet til baderom, kjøkken, innkledning av peis, dekorasjon av vegg og gryteunderlag.

Flisenes utforming og dekor var i stadig utvikling og Konrad satte stor pris på dette arbeidet. Her fikk han brukt sine kunstneriske sider og kreativitet. Det var ikke tvil om at brukskunst var spennende og i stadig omforming, spennende for Konrad og spennende for forbrukeren å omgi seg med vakker design. Vakkert og nyttig! Dekoreringen av flisene ble gjort for hånd og derfor er ingen egentlig helt like. 

 

Utsmykkinger

Den aller første veggutsmykningen Konrad Galaaen gjorde var i den tidligere Skanckesmia på Røros i 1947. Veggmaleriet «Gruveulykke» var inspirert av Johan Falkberget, en forfatter Konrad var svært opptatt av. Falkbergets beskrivelse av gruvelivet og gruvesamfunnet fasinerte og skildringene fremstod som levende bilder med en stor innlevelse i bunn. I tillegg opplevde Konrad å miste en onkel i en gruveulykke noe som satte preg på bildet. Fargene ble dystre og stemningen tung.

Veggmaleriet «Gruveulykke» ble malt rett på tørr mur med frescomaling med kasein som bindemiddel. Dette fører til at det er umulig å trekke maleriet løs fra betongveggen, slik man kan når det er malt på våt puss. I 1983 skulle Skanckesmia rives og det oppstod et spørsmål om bevaring av dette verket og hvordan dette kunne gjennomføres. Riksantikvaren og fylkeskommunen stemplet maleriet som verneverdig noe som førte et omfattende redningsarbeid for å få flyttet det fantastiske veggmaleriet, betongsag, heisekran og lastebil måtte til. Den gang museumsdirektør Torbjørn Eggen bisto flyttingen og hadde et håp om at verket kunne bli en del av museums-prosjektet på Malmplassen, og der finner vi det i dag. Verket var for han selv en av de viktigste i hans kunstneriske virke.

Konrad Galaaen står for en rekke keramiske utsmykninger, store vegger fylt med chamottafliser og mere figurative dekorasjoner. På Røros Sykehus finner vi en flott veggdekorasjon som igjen er inspirert av Johan Falkberget. Her er An-Magritt og Hovistuten, gjengitt i et spill av blåtoner, mange små og store fliser er her satt sammen til en figurativ fortelling i Falkbergets ånd. Figurene er produsert på Porsgrund Porselænsfabrik i 1960-årene. Dette oppdraget var Konrad veldig glad for, et arbeid som brakte han nær Johan Falkberget. Et stort ønske om at resultatet skulle stå i samsvar med Falkbergets visjon ble premiert med at kunstverket ble svert godt mottatt av forfatteren.

 

Beskjeden og engasjert

Konrad Galaaen bodde det meste av sitt liv i Porsgrunn, men holdt hele tiden kontakt med Røros og var en kjær bidragsyter til Fjell-Ljoms spalter, enten det var fortellinger fra tidligere tider eller betraktninger om dagens hendelser. Her på Røros er det mange hjem som har et eller flere verk av Konrad og mange har ønsket å bidra til å hedre han igjen.

Konrad Galaaens virke ble spesielt og minneverdig. En nyutdannet kunstner fikk seg fast jobb, jobb hos Porsgrunds Porselænsfabrikk som ga han nok frihet til å kunne designe og produsere brukskunst og kunstverk som gagnet både Porsgrunds Porselænsfabrikk og Konrad Galaaen selv. En beskjeden mann som ikke skrøt av sine meritter men satte pris på et liv som designer. Han forstod sine egne evner og beriket Porsgrunds Porselænsfabrikk og publikum med sin teft til å skape produkter som markedet ville ha og hvor form og dekor harmonerte.

En kunstner, keramiker og designer som har satt sine spor og er et kjærkomment innslag på auksjonshus, netthandel, antikvitet - og brukt - butikker og auksjoner på ulike grendehus rundt omkring i landet.

 

(Tekst: Ellen Kristine Klemmetvold, Kunst og kaos)
 

Kunst og kaos tilbyr for tiden to av Konrad Galaaens veggrelieff, produsert på Porsgrunds Porselænsfabrik.

 

Viser 1 til 2 (av 2 produkter)